Høyt blodsukker og diabetes: tegn og gode råd
For stort glukoseverdi vil si hvis konsentrasjonen energi inne i sirkulasjonen ligger over ønsket nivå sammenlignet med organismen trenger nytte av. Tilstanden omtales som hyperglykemi og er særlig aktuelt blant voksne og barn med diabetes.
Blodsukker brukes som kraftkilde i muskler og organer. For at blodsukkeret må kunne tas inn i cellene, er kroppen avhengig av organismen hormonet insulin. Ved diabetes type 1 lager kroppen nesten ikke eget insulin. Når man har diabetes type 2 arbeider kroppens insulin vanligvis svakere, og bukspyttkjertelen kan skille ut passende mengde hormon.
Hva er hyperglykemi?
Høyt blodglukose kommer hvis cellene ikke klarer å tar opp sukker på riktig måte. Det kan komme på grunn av at det mangler virksomt insulin, siden insulinet fungerer dårlig, eller når kroppens behov etter blodsukkerregulering stiger.
Et viktig faktum handler om på at hyperglykemi ikke nødvendigvis merkes tidlig. Flere kan fungere sammen med forhøyede verdier uten symptomer. Derfor blir egenmåling nyttig, særlig hos personer som allerede har diabetes.
Glukosenivået påvirkes med mat, aktivitet, hvile, stress, sykdom, legemidler samt hormoner. Det viser at forhøyet blodsukker til og med når du jobber å følge rådene balansert.
Symptomer du bør kjenne til
Symptomene på hyperglykemi vil kunne bygge seg opp gradvis. Noen merker nesten ingenting, samtidig som andre opplever tydelige forandringer. Det kan føre til at blir gradvis.
Når høyt blodsukker varer lenge, vil det kunne plagene oppleves mer alvorlige. I alvorlig forhøyede verdier vil det kunne komme tung pust. Disse symptomene kan tyde på være farlige komplikasjoner, derfor bør man ringe akutt hjelp uten å vente.
Derfor kan glukosen stige
Forklaringene bak hyperglykemi kan handle om mange forhold. For personer med diabetes kan samspillet blant måltider, medisiner, bevegelse og organismens reaksjoner bli sentral.
Når kroppen har sykdom produserer kroppen gjerne ut signalstoffer. Slike stoffene vil kunne føre til at blodsukkeret blir høyere, selv om man spiser lite. Av den grunn er dager med feber ekstra nyttige å følge med på for mennesker med diabetes.
Diabetesformer og forhøyet blodsukker
Diabetessykdom kjennetegnes av at kroppen glukosenivået kan bli ustabilt fordi insulineffekten ikke strekker til. Samtidig finnes det forskjeller mellom diabetes type 1 samt type 2.
Ved type 1-diabetes lager bukspyttkjertelen lite eller ikke eget insulin. Derfor trenger insulin gis daglig. Når behandlingen blir feil tilpasset, kan blodsukkeret øke tydelig. I mangel på insulineffekt vil kroppen kunne lage ketoner, noe vil kunne føre til syreforgiftning, en alvorlig tilstand.
Ved type 2-diabetes er problemet vanligvis insulinresistens. Dette vil si at insulinet ikke fungerer som det skal. Over tid kan kroppen i tillegg produsere for lite insulin. Da kan glukosenivået bli for høyt, særlig etter matinntak.
Slik følger du med på glukosen
Oppfølging av blodglukose blir ofte et praktisk redskap hos mennesker som har diabetes. Hvor ofte du bør sjekke varierer med medisiner, og bør vurderes sammen med behandler.
Måling kan bli ekstra viktig når du kjenner tretthet, dersom man er febersyk, etter endringer av kosthold, eller hvis man tror at nivået er forhøyet.
Hos flere blir HbA1c i tillegg et sentral måling av diabetesbehandlingen. Denne testen forteller om i grove trekk hvor stabilt blodsukkeret har ligget i en lengre periode. Målingen tar ikke over for ikke vanlig egenmåling hos personer som trenger det, men kan gi viktig forståelse.
Hva kan du gjøre ved høyt blodsukker?
Hvilke tiltak man bør prøve når høyt blodsukker kommer an på med behandling og hvor høyt nivået ligger. Derfor skal personlige mål gjennomgås med behandler.
Fysisk aktivitet vil ofte kunne støtte mer stabil blodsukkerregulering, samtidig kan det være viktig å vite når trening ikke er trygt. Dersom man mistenker syrestoffer, eller opplever sterk sykdomsfølelse, bør man få profesjonell hjelp.
Mat og livsstil ved høyt blodsukker
Ernæring spiller en betydning i diabetesbehandlingen. Det dreier seg ikke nødvendigvis at man må unngå alt karbohydrat, men heller å kvalitet. Mange får hjelp av forutsigbare spisetider, grønnsaker, planteproteiner og umettede fetttyper.
Sukkerarter påvirker blodsukkeret mest direkte. Samtidig kan type karbohydrat bety stor betydning. Mindre bearbeidede matvarer bidrar ofte til ofte jevnere stigning sammenlignet med søte drikker. Usøtet drikke kan være ett godt alternativ når tørsten øker.
Livsstil handler også rundt aktivitet. Lite søvn samt høytblodsukker.no langvarig belastning vil kunne gjøre at blodsukkeret holder seg mer ustabilt. Små vaner som nok væske vil kunne gi bedre balanse i hverdagen.
Tegn som krever rask hjelp
Forhøyet blodsukker bør følges opp på alvor, spesielt dersom nivået blir uvanlig høyt og kommer med tydelige symptomer. De som har diabetes skal følge sin personlig handlingsplan ved sykdom.
Det kan være klokere å heller kontakte diabetesteam én gang for mye enn å vente unødvendig lenge. Særlig ved insulinbehandling vil kunne for lite insulineffekt utvikle seg raskt.
Hverdagsgrep som kan forebygge hyperglykemi
Forebygging dreier seg rundt å skape vaner som glukosenivået blir jevnere. Det kan være ofte praktiske handlinger gjentatt over tid som sammen gir god resultat.
Poenget er ikke null avvik, men bedre forståelse. Mange kan oppleve uventede målinger innimellom. Dette viktigste handler om å hvilke tiltak du bør ta, hvor fort man bør måle igjen, samt når man bør søke hjelp.
Oppsummering: høyt blodsukker kan håndteres
Forhøyet blodglukose kan være aktuelt hos personer med diabetes type 2, men tilstanden bør følges opp. Typiske plager er hyppig vannlating, samtidig kan noen ha få tegn. Derfor blir måling nyttig.
De beste tiltakene dreier seg ofte rundt å følge medisinene, få i seg nok vann, spise fornuftig, være i bevegelse, kontrollere blodsukkeret og ringe lege når symptomene ikke blir mer stabile. Hvis det oppstår kraftige tegn slik som tung pust, skal du få rask profesjonell hjelp.
Ved hjelp av måling kan forhøyet blodsukker forstås bedre. Dette skaper mer stabil helse og vil kunne minske risikoen for senere følgeskader på sikt.